Under året mitt på folkehøgskolen og under lærlingetiden min pleide jeg å fotografere analogt i tillegg til digitalt. Både folkehøgskolen og museet (der jeg var lærling) hadde mørkerom som jeg fikk bruke. Det var veldig lærerikt og gøy å fremkalle og forstørre egne bilder. Prosessen tar mye lengere tid enn digitalt, å du får ikke se resultatet før hele prosessen er ferdig. Så bommet du på motivet eller innstillingene, vet du det ikke før det er for sent. Det er både spennende og nervepirrende. Det lærer deg å bruke lengere tid på å tenke igjennom komposisjonen, utsnittet og innstillingene. Synes det er nyttig for alle fotografer å fotografere litt analogt, det kan gjøre oss til bedre fotografer.
Nå er det veldig mange år siden sist jeg fotograferte analogt, siden jeg ikke har tilgang på mørkerom. Hvem vet, kanskje jeg tar det opp igjen en dag. Jeg har fortsatt mange analoge kamera som venter på å bli brukt igjen.
During my year at the folk high school and during my apprenticeship, I used to photograph with a analogue camera in addition to digitally. Both the folk high school and the museum (where I was an apprentice) had darkrooms that I was allowed to use. It was very educational and fun to develop and enlarge my own photos. The process takes much longer than digital, and you don’t get to see the result until the whole process is finished. So if you missed the subject or the settings, you won’t know until it’s too late. It’s both exciting and nerve-wracking. It teaches you to spend more time thinking through the composition, the framing and the settings. I think it’s useful for all photographers to photograph a little analogically, it can make us better photographers.
It’s been many years since I last photographed analogically, since I don’t have access to a darkroom. Who knows, maybe I’ll pick it up again one day. I still have many analog cameras waiting to be used again.
